NOMann 31 år.
“Jeg vil gjerne bruke dette innlegget til å stå fram med min historie. Er 31 år i september 2016 og føler nå at jeg er såpass langt fra rus og kriminalitet at jeg er sterk nok til å stå frem. Noen får sikkert sjokk, mens for andre faller bitene på plass med tanke på min oppførsel å hvordan Jeg var.
Jeg ble utsatt for overgrep som 9 åring av en venn av familien. Når jeg var 12 år ble jeg utsatt på ny, denne gang ukentlig frem til jeg var 16.
Da jeg var 14 klarte jeg ikke lenger å holde fokus på idrett (ishockey) så jeg begynte å ruse bort mine plager rundt overgrepene som fant sted. Har lenge følt stor skam, for når jeg ble 14, skjønte jeg at jeg kunne satt en stopper for det, men da var rusen et faktum og jeg trengte penger så lot det fortsette.
Dette har igjen gitt meg store psykiske plager og diagnoser som PTSD, dissosiative personlighetsforstyrrelser og tvangstanker. Det har også ført til dårlig fartstid i arbeidslivet. Jeg har kun litt over 2 års arbeiderfaring. Jobbet litt som maler, barnehageassistent, på lager og som sjåfør. Sist jeg var i arbeid var en 6 mnd periode i 2008.
Etter et 6 år langt forhold som tok slutt i 2007-08 så innså jeg hvor mye jeg har holdt inni meg og skjult for venner og familie, som igjen førte til 0 kontakt med resten av familien uten om de 5 nærmeste.
Midten av 2008 til starten av 2010, holdt jeg meg innendørs og gikk kun ut for å handle mat og rus.
2009 bestemte jeg meg for å få hjelp, men etter en stund med psykolog så så jeg ingen annen utvei en å hjelpe meg selv.
Endte opp med å ta et ran for å komme meg i fengsel og til behandling.
Kom meg på stifinneren i 2010 og Tyrili 2011, begge stedene var jeg uten en sprekk.
Har ikke rørt opiater eller pulver siden 30 juni 2010, men har hatt flere sprekker på hasj siden.
Er idag clean på det også og har ingen planer om å starte igjen.
I 2014 anmeldte jeg de to overgriperne, søkte erstatning for tapt barndom/ungdomstid, menerstatning. Etter 2,5 år med avslag og 3 ankesaker så ble saken henlagt pga foreldelse.
Nå har jeg levd på minstesatsen av arbeidsavklaringspenger siden 09, utenom da jeg var i fengsel og til behandling.
Etter behandling tok jeg kurs som barne/ungdomsarbeider og eksamen som privatist (bestått).
Har ofte hørt på tiltak jeg har vært på hvor god og flink person jeg er, men har selv slitt med å innse det.
Er idag klar for å be samfunnets medmennesker om hjelp til å få ut min historie så jeg/vi sammen kan hjelpe andre unge gutter/menn som er blitt utsatt for seksuelle overgrep med å stå frem med sin historie, sånn at vi sammen kan legge bort vår skam og tabu rundt dette området. Kanskje kan det hjelpe meg til å få noe fast og en bedre økonomi så jeg kan starte min ferd ut i arbeidslivet.
Håper også at min historie kan bidra til at flere gutter/menn står frem med sin historie om overgrep.
Alt jeg ønsker meg er stabilitet, men pga det psykiske, (depresjon, PTSD og min fortid), har det vært vanskelig å fungere optimalt.
Har nylig hatt et samlivsbrudd pga mine handlinger som har gjort det veldig tydelig for meg, hvor mye mine diagnoser har satt kjepper i hjula for meg å styrt meg. Det har også fått opp øynene mine og gjort meg veldig klar på hva som må til for at jeg skal kunne komme meg tilbake til livet å ikke la fortidens handlinger,traumer og diagnoser styre meg.
Overgrep mot barn/unge er noe som virkelig stagnerer den kognitive utviklingen og skaper store psykiske problemer for en videre i livet og som gjør det vanskelig å være sosial, ha kjæreste/venner, holde på en jobb. Jeg ønsker å fortelle min historie for at andre gutter/menn skal se at dere ikke er alene. Hold hodet hevet å fokuser på det gode “