Erfaringer fra utsatte menn som har kommet seg et godt stykke på veien mot et bra liv.

1. Aksepter at du har vært utsatt for seksuelt misbruk

Det som har skjedd, det har faktisk skjedd. Å fortrenge eller prøve å glemme nytter ikke, de vonde minnene og smerten vil dukke opp likevel. Bare når du våger å erkjenne for deg selv at du har vært utsatt for overgrep, er du i stand til å komme deg videre mot et godt og helt liv.

2. Plasser skylda, det er uansett ikke din feil

Den voksne overgriperen har alltid det hele og fulle ansvaret for det han/hun gjorde med deg. Som barn har vi svært lett for å forklare det vonde som hendte, med feil vi sjøl gjorde. Som voksen kan vi plassere skylda der den hører hjemme, hos overgriper, og frikjenne oss sjøl. En ofte vanskelig, men helt nødvendig jobb å gjøre.

3. Overtal deg sjøl til ikke å føle skam

Når du har plassert skylda skikkelig, blir det lettere å kvitte seg med skammen. Vi har ingen grunn til å skamme oss, vi har skammet oss nok, dessverre tar det tid og mye arbeid å bli kvitt skammen. Mange får bukt med den gjennom trening, de overtaler seg selv: Jeg har ingen grunn til å skamme meg.

4. Finn noen du stoler på og som kan gi deg god hjelp

Snakk med et annet menneske, eller flere, om det du har vært utsatt for. De aller færreste kommer seg videre ved å fortsette å tie og bære smerten alene. Finn noen du virkelig stoler på, som du har tillit til, og som kan hjelpe. Mange av oss har funnet våre gode hjelpere på et frivillig støttesenter, noen har fått god støtte hos familie eller venner. Få et godt forhold til fastlegen, bytt om nødvendig, han er viktig for å få riktig behandling og å få sykepenger/pensjon.

5. Tillat deg smerte, sinne, aggresjon, frustrasjon og andre vanskelige følelser

Du har gode grunner til å ha sterke og vonde følelser. Ved å gi deg selv lov til å ha og vise dem, og så utforsker årsaken til dem, finner ut hvorfor du føler som du gjør, så vil de vonde følelsene gradvis bli svakere.

6. Gjør noe med problemene i fart du bestemmer selv

Du vet sjøl best hva du tåler og hva du trenger når du skal arbeide med problemene. Vår erfaring er at jobben tar sin tid, det nytter ikke å ha hastverk. Noen går en gang i uka til en rådgiver eller terapeut, andre jobber intensivt i en periode og tar lange pauser, noen har god nytte av institusjonsopphold. Ta kommando over din egen behandling.

7. Behold håpet når du møter motgang.

De dårlige dagene blir ikke helt borte over natten. Når du har brutt tausheten og funnet deg en god hjelper, kanskje kommet godt i gang med behandling, så vil du etter en stund også møte motgang og oppdage at det ennå er et godt stykke å gå. Det er da det er så viktig å beholde håpet og orke å jobbe videre. For livet blir bra et sted der fremme. Vi vet!