Innlegg

Min nye venn

Spørsmål:

Hei. jeg bare må ha råd ang noe.
Jeg har nettopp blitt kjent med en flott fyr som har opplevd mye vondt i oppveksten sin. Han ble emosjonelt misbrukt av sin mor og sexuelt misbrukt av sin søster.
Han tar intiativ til fysisk nærhet når vi treffes, etter å ha snakket en stund og hygget oss.
Jeg presser ikke på noen måte, jeg tar vel heller avstand.
Hvorfor vil han klemme på meg og være nær meg selvom han må stoppe opp pga angstfølelse underveis…??
Jeg blir litt bekymret for ham og tror jeg høres nærmest paranoid ut på at han ikke skal gjøre noe han ikke vil.
Han sier han kan ta ansvar for seg selv men kan han virkelig det??
Jeg har lest mye psyk. men dette tema vet jeg for lite om.
Jeg elsker å være nær ham og liker energien hans så godt og vi er enige om at vi har en kjemi.
Men bør jeg stoppe? Dvs, ikke la ham ta på meg osv.

 

Kjære bekymret kvinne.

Hei, Peter her.
La meg først få si at jeg syns du er stor som tar kontakt med oss! Det viser noe om hvor mye du elsker han og hvor mye du vil at dette skal fungere for dere.
Det er ingen lett situasjon. Jeg var selv vært utsatt av en kvinne, i mitt tilfelle var det mor. Uten sammeligning forøvrig vet jeg noe om hvordan det er å igjen skulle møte en kvinne intimt. For noen går det greit for andre kommer man i kontakt med barndommens traumer, noe som oftest kan bli veldig vanskelig.
Når du skriver som du skriver, viser det at du har stor forståelse for den angst han bærer i seg og det arbeid som ligger foran dere før han er igjennom det hele.
Om jeg skulle tillate meg å komme med noen råd til dere så må det være å benytte tiden! Ta den tid det trenger. For tid vil dere behøve. Prat også om det om det er mulig. Kommer der tårer, ønsk dem velkommen og vær den som tar i mot dem med ære. Tårer forløser og alt blir ofte bedre etterpå.
Husk kjærligheten er en god varm følelse som varer evig om dere forvalter den godt. Mange forhold sprekker dessverre når sannheten om bardommens utfordringer kommer for en dag. Derfor gleder det meg stort å lese at det er du som tar initiativet her.
La han ta føringen. Ta den tid det tar. La han få føle seg fram. Trekk deg ikke bort. Tross alt det er ingen som kjenner kroppen sin bedre enn den som selv har vært utsatt, så han vil helt sikkert kjenne sine egne grenser.
Gjennom tålmodighet og forståelse fra din side vil han klare det om dere står sammen om det, men det er viktig at det foregår på hans premisser i trygge omgivelser.

Ønsker deg alt godt og lykke til videre i forholdet.
Måtte alle kvinner vise den omsorg du viser!

 

Hei

Takk for spørsmålet. Det er mange som er usikre på hvordan forholde seg til en som har vært utsatt for overgrep.

Jeg vet fra egen erfaring som utsatt at det er vanskelig å snakke om mine erfaringer, og at jeg er redd for at det jeg har vært utsatt for skal ødlegge for forholdet. Jeg synes det Peter skriver gir svar på det meste. Du skriver ikke noe om han får hjelp av andre til å få sortert følelsene sine. Jeg tenker da på psykolog, støttesenter eller lignende. Hvis ikke, kan du prøve å ta det opp som et forslag, uten å presse. Jeg tror at han klarer å sette grenser hvis dere gjør noe han ikke er komfortabel med. Bruk tiden.

Lykke til videre.

Hilsen Odd Sverre

free porn sites