Mann (46):
Da min morfar døde knakk jeg helt sammen. Det var som ei boble som sprakk, alt kom rasende i hodet på meg. Det var første gangen jeg sa noe til noen. Heldigvis var det noen fornuftige mennesker rundt meg. En venninne tok tak i meg fordi hun skjønte at dette ikke var til å tulle med, her måtte ting ut. Ifølge henne begynte jeg å drikke hardt mens jeg fortalte hva som var skjedd, bare avbrutt av min venninnes spypauser. Det jeg fortalte var ikke helt lett for henne å ta inn. Etter flere timer med dette kollapset jeg helt. Etter det fikk jeg store depresjonsanfall. Jeg kunne ha døra låst i dager i strekk.

